Et slikt fenomen som lånte ord, det vil si ord som har gått fra ett språk til et annet og tilpasset dets fonetiske og grammatiske lover, er en helt naturlig prosess.
Det er språk der det er mye lån.Disse inkluderer for eksempel det koreanske språket, det har mange kinesiske ord. På sin side streber de kinesiske, ungarske språkene med sine midler for å danne nye ord og begreper. Men det er ikke noe språk som lånte ord ikke eksisterer i det hele tatt, siden det er umulig å kunstig isolere ett folk fra et annet, og avbryte sosiopolitiske forhold, kulturell kommunikasjon og økonomisk og handelssamarbeid.
I en tid da jernteppet skilte toforskjellige sosiopolitiske systemer, lånte ord på engelsk, vises fra russisk i forbindelse med utforskningen av det ytre rom. Etter lanseringen av en kunstig jord satellitt, forsto hver europeer det russiske ordet "satellitt". Og i perioden med M. Gorbatsjovs aktivitet var det ikke nødvendig å oversette ordet perestroika som gjenoppbygging - det var forståelig i sin opprinnelige lyd.
La oss dvele ved leksikalske lån. De trenger gjennom språket hovedsakelig på to måter: muntlig og bok.
Lånte ord med tysk opprinnelse:Skimmer (Schaumloffel), jack (daumcraft), Clamp (Schraubzving) og mange andre dukket opp på russisk sammen med utseendet til de første tyske bosetningene. Det var en kommunikasjon mellom de to folkene, og ordene ble overført “jungeltelegrafen”. Dessuten var reproduksjonen ikke alltid nøyaktig, og lyden av ordet endret seg. Så i det russiske ordforrådet dukket det opp fremmede ord, penetrerte muntlig.
Noen ganger er lån "dobbelt", det vil si isynonymer. Ordet "tomat" på det russiske språket kom fra Latin-Amerika. På italiensk kalles denne hageavlingen pomodoro, som betyr "gyllent eple." Begge lånte ord brukes på russisk som synonymer.
Mange lånte ord inkludert i dette elleret annet språk i bokmåten, etter deres etymologi, er gresk eller latin. Ved å bruke ordene "fremgang", "gymsal", "grunnlov", "demokrati", tenker vi ikke lenger på deres opprinnelse. Ikke rart det er en så språklig vits: "Du snakker gresk. Det vet du bare ikke!"
En annen måte å låne utenlandske ord på ersporingspapir. I motsetning til den forrige direkte lånemetoden, er denne indirekte og representerer en nøyaktig kopi av et fremmedord av morfemer (det vil si vesentlige deler). For eksempel: skyskraper (engelsk) - en skyskraper (himmel - “himmel” + skrape - “skrape”), polysemi - sporingspapir fra gresk - polysemi (poly - “mange” + seme - “mening”).
Et språklig begrep som tilfelle ersporingspapir fra latin. Men i motsetning til de tidligere gitte orddannende krøplene, er dette sporingsdokumentet semantisk, det vil si assosiert med betydningen av ordet. Kasus (lat. Sak) - dannet fra verbet cadent - til å falle). Gamle grammatikksperter definerte saksendringen i form av et ord som "å falle bort" fra den viktigste.
Hvis det 20. århundre er århundret med romutforskningrom, deretter 21 århundrer - tiden for utviklingen av virtuelt rom. Et fantastisk sprang i utviklingen av datateknologi har bidratt til utseendet til engelske ord på alle språk i verden.
Ord lånt fra det engelske språket går gjennom en prosess med særegen tilpasning til det russiske språket. Ved å bevare semantikk muterer de fonetisk og grammatisk.
Hvis du tar et ord som "microsoft", representerer det en direkte lån. Og ordet "melkosoft" er et ufullstendig ironisk sporingspapir.
Verber "bruk" (bruk-bruk), "chat"(chat-chat), "klikk" (klikk-klikk) anskaffe formene for russisk infinitiv. Det er aktuelt å snakke om utseendet til slang. Men dette er et annet språklig fenomen.
Det skal bemerkes at mellom utenlandske ordog lån, det er en forskjell. For eksempel i moderne rumensk er det ordet "sikkerhet" - sikkerhet, men til tross for dette brukes ofte engelsk sikkerhet i hverdagen uten grammatiske endringer. Faktisk settes et fremmed ord inn i talen, som ikke er et lån.
