I dag består det monetære systemet i ethvert landav følgende elementer: monetær enhet, pengetyper, prisstørrelse, utslippssystem og stats- eller kredittapparat. Pengesystemene i høyt utviklede land har sine egne særegne trekk som likevekten i pengemarkedet er avhengig av:
Den russiske føderasjonens pengesystem
Det russiske føderasjons statlige pengesystem - historisk settden eksisterende enheten for omløp av penger i landet, nedfelt i nasjonal lovgivning. I 1991 gjennomgikk det russiske føderasjons pengesystem betydelige forandringer, før det ble det russiske budsjettet inkludert i statsbudsjettet til Sovjetunionen. Det statlige pengesystemet bestemmer alltid seddelen som er i omløp i landet og lar deg etablere makroøkonomisk likevekt i pengemarkedet. En monetær enhet er et valutasymbol etablert ved lov og brukes til å uttrykke og måle priser for ethvert produkt.
Den russiske føderasjonens pengesystem inkluderer følgende aspekter av økonomiske forbindelser:
Balansert monetært systempengemarked, er det to typer: sirkulasjonssystemet for metallmynter og sedler, når sølv og gull blir tvunget ut av omløp av uerstattelige papir- og kredittpenger. Metallsirkulasjonssystemer er delt inn i monometallisk og bimetallisk. Bimetalliske systemer er monetære systemer der statlig lovgivning sikrer rollen som den offisielle ekvivalent for to edle metaller, sølv og gull. Samtidig gjennomfører staten gratis mynting av gull- og sølvmynter for ubegrenset sirkulasjon. Sammen med dem deltar andre sedler i pengesirkulasjonen: forhandlingsbrikke, sedler, statskasser, mens de fritt kan byttes mot gull eller sølv.
Monometallisme kjennetegnes ved at somav den universelle ekvivalent, brukes bare ett av metaller - gull eller sølv. Gullmonometallisme eksisterte i Russland før revolusjonen, mens råvareprisene er beregnet i gull, utfører den alle de monetære funksjonene i landet. I dag i ingen land i verden er det en sirkulasjon av metall, og statlige sedler blir utstedt i form av kreditkortsedler, statskasseveksler og små mynter. Likevekt i pengemarkedet gjør det mulig å bevare kapitalen deres ikke bare til statlige strukturer, men også til enkeltborgere som stoler på deres bidrag til staten.