Hver skole vil helt sikkert ha sin egen direktør.Dette kan være en litteraturlærer eller en utenomfaglig lærer. Hovedsaken er at dette vil være en person som ikke er likegyldig til denne typen kunst og som elsker barn. Ellers vil ingen utdanning bidra til å levere en virkelig fascinerende forestilling, uansett hvor genialt skuespillet for skoleteater er.
For mange mennesker er forestillinger på scenen sammenlignbaremed en følelse av noe ekstraordinært og spennende. De går på teater som om det var en ferie, tar på seg smarte klær, lager en vakker frisyre. Dette arrangementet ventes spent på, billetter kjøpes på forhånd. I sine hjerter vil mange gå på scenen som helten på noe arbeid. Og barn blir tiltrukket av teatret fra tidlig alder. Og det skjer først ubevisst.
Tross alt, til og med barn er glade for å lære poesi ogsnakke med pårørende. Dette betyr at en person i utgangspunktet har et ønske om omtale, reinkarnasjon. De første forestillingene som barnet deltar i er korte forestillinger i barnehagen. Og så viser det seg at til tross for det oppriktige ønsket om å være kunstner, er dette ikke for alle. Den ene kan ikke lære ord, den andre er sjenert for et stort publikum. Men en som overvinner alle vanskeligheter og kommer ut i en bunny kostyme for å gi sin første kommentar til alle, kan bli en artist i fremtiden.
Эту любовь к переодеванию, аплодисментам и ros av voksne og barn, ønsket om å føle følelser fra publikum, som endres med stemningen til kunstneren, vil barnet overføre til skolen. Ikke rart at teaterkretser er de mest besøkte og regnes med rette som de mest interessante. Slike klasser lar deg ta en pause fra studentens hverdag, bli distrahert, prøve på rollen som en annen person.
Et teaterstykke for et skoleteater skal være slikslik at flest mulig barn kan delta i det. Derfor vil alle velge et passende bilde for seg selv. Selvfølgelig blir rollefordelingen vanligvis håndtert av skoledirektøren. Men han tar hensyn til barnets egenskaper og hans ønsker. Den stille mannen kan bli en helt, en modig mann. En altfor aktiv tomboy og mobber vil bli stille og føyelig på scenen. Jenter vil vanligvis spille den viktigste rollen som et teaterstykke for et skoleteater bare tilbyr. Men det hender at noen liker den sekundære.
Velge skuespill for skoleteateret, hodetførst og fremst må det ta hensyn til alderen til kunstnerne selv og publikum foran det er planlagt å opptre. For yngre studenter er enkle skript med korte kommentarer egnet slik at alle barn kan forstå betydningen av teksten og huske den. Hvis eldre studenter forbereder et teaterstykke for småbarn, bør repertoaret også være passende. Publikum må forstå hva som skjer på scenen. Det ville være bedre om et teaterstykke for et skoleteater presenterer et plot for et lite publikum der linjene mellom godt og ondt tydelig blir sporet. Dessuten skal heltene være kjente tegn, for eksempel fra eventyr eller tegneserier.
Når du velger et manus til et teaterstykke, må duta hensyn til hvilket arrangement forestillingen er tidsbestemt til. Vanligvis på skolen holdes alle arrangementene før noen store høytider. Hvis for eksempel 23. februar eller seiersdagen nærmer seg, hva kan skoleteateret sette opp? Spiller selvfølgelig om krigen. Scenarier for andre høytider velges etter dette prinsippet. Man bør huske på at jo nærmere forestillingsperioden, jo mindre tid er det igjen for øvelsene. Derfor bør i dette tilfellet skuespill for skoleteateret velges kortere, slik at alle barn får tid til å lære ordene og være i stand til å gjennomføre minst noen få øvelser.
Vanligvis til teaterforestillinger tar de ferdigeverk av kjente eller unge forfattere, avhengig av regissørens planer. I et skoleteater skaper lederen ofte det ønskede scenariet, med fokus på institusjonens behov. Det viktigste er at resultatet blir likt av barn som deltar i en forestilling eller skitse. Da vil de gjerne lære rollen og delta på øvelser. For eldre studenter er det bedre å ta ferdige skuespill av seriøse forfattere. Dette vil bidra til å frigjøre kreativiteten og gi en bedre forståelse av det klassiske stykket. For yngre studenter er eventyr perfekte som grunnlag. De er kjente, morsomme og lærer godhet.
Noen ganger gjør en leder feil og velgeruegnet spill. For eksempel er det veldig vanskelig for kunstnerne selv å oppfatte. Det vil selvfølgelig være vanskelig å fremstille på scenen det du selv ikke forstår. Det er det samme med ord. Jo vanskeligere og mer kompliserte bemerkningene, jo mer uinteressante blir barna. Det er også galt å opptre foran et publikum med upassende materiale. Barn er ikke klare for seriøse arbeider, og eldre studenter vil definitivt kjede seg på et barns lek. Suksessen til produksjonen avhenger av hvor riktig manus til stykket for skoleteatret er valgt.
Fellesøvelser bringer barn sammenfremme kommunikasjon, frigjøre de sjenerte. Og som et resultat skjer reinkarnasjonens mirakel på scenen. En lys ferie for de som er i stand til å sette pris på skolelagets innsats til virkelig verdi.
