I sommer, i slutten av juni, åpnet denTitian-utstilling på Pushkin-museet. Det var planlagt å fullføre arbeidet i slutten av september, men på grunn av den ekstreme spenningen blant besøkende og gigantiske linjer som begynte å samle seg ved inngangen, bestemte de seg for å utvide det til begynnelsen av oktober. Hva demonstrerte kunsthistorikere for muskovitter og besøkende i byen? Totalt ble elleve malerier stilt ut av en av renessansens mest fantastiske og mystiske malere.
Mer enn fire hundre tusen mennesker så påMoskva malerier, for det skyldes det å gå rundt museene i nesten hele Italia. Nesten alle disse verkene er i små byer - én om gangen. Før maleriene ble vist i Moskva, ble de vist i Roma i det berømte quirinalpalasset. Statistikk viser imidlertid at de vakte mindre interesse enn i Russland. Titians utstilling på Pushkin-museet åpner med verket "Madonna and Child" fra Bergamo-museet, opprettet i 1507. Dette er et av de tidligste verkene til maleren. De sier at bildet av Guds mor med et guddommelig barn (som også er oppkalt etter grev Lochis) ble skrevet av ham i en alder av atten, da han fortsatt var påvirket av stilen til Giorgione.
Bildet av en ung, men allerede sofistikert i lidenskapen jente som kombinerer uskyld og sensualitet, kan du beundre bildet "Flora". Allerede her ser vi en typisk "titian" kvinne - rart og tiltrekkende.
Siden artisten elsket mote i tidenGjenopplivingen av temaene knyttet til mytologien om antikken, Titians utstilling i Moskva ga publikum to lerreter av denne typen - “Danae” og “Venus, som blender Amurs øyne”. Kunstneren skrev flere varianter av det første emnet, hvorav den ene er i Eremitasjen. Maleriet som ble utstilt i Moskva ble bestilt av den spanske kongen. Det andre bildet - lekent og samtidig fredelig, malt med en ufravikelig følelse av farge og lys i store slag - regnes som en av kunstnerens topper. Og til slutt avsluttes Titians utstilling i Moskva med to religiøse verk - kunngjøringen og korsfestelsen. Det siste verket er en del av alteret laget for den Dominikanske kirken i Ancona. Den tragiske ekstravaganzaen av lidelse og håp formidles her av fargen, skyggen og lyset. Og sammenhengen av tider kommer til uttrykk i figuren til St. Dominic, som falt til korsfestet. Tidligere ble ikke bildet utenfor Italia stilt ut.