Oppdragsoperatøren i Pascal: hva den er ment for, hvilke handlinger den utfører

Turbo Pascal er et enkelt programmeringsspråk,men å studere det er arbeidskrevende hvis du tar dette problemet på alvor. En nybegynner bruker lærer det grunnleggende om kode fra det enkleste. Så for eksempel lærer han først hvilke handlinger oppdragsoperatøren utfører, hvorfor det trengs, hvordan du viser en streng eller variabler. Først da vil programmereren vende seg til prosedyrer og funksjoner, arbeide med karakter- og strengdatatyper, filer og grafikk. Så hva er en oppdragsoperatør? Hva er dens rolle i å skrive kode?

Organisering av arbeidsvinduet til Turbo Pascal-applikasjonen

Før du begynner å studere det teoretiske materialet, som faktisk inkluderer spørsmålet om hva som er en oppgaveoperatør, må du se deg om i Turbo Pascal arbeidsområdet.

Programmenyen består av følgende seksjoner:

• File - designet for å utføre grunnleggende kommandoer med filer (opprette, åpne, lukke, lagre, etc.).

• Rediger - dette inkluderer kommandoer for å jobbe med tekstredigering (kopiere, lime inn, klippe, osv.).

• Søk - påkrevd for å søke og erstatte tekst gjennom hele teksten til programmet.

• Kjør - designet for å kjøre ferdig kode, inkludert for en trinnvis demonstrasjon av arbeid.

• Compile - kompilerer koden.

• Feilsøking - nødvendig for å lette letingen etter feil i teksten til programmet.

• Verktøy - lar deg dra nytte av noen tilleggsfunksjoner i applikasjonen.

• Alternativer - angir de nødvendige alternativene for å jobbe med kompilatoren og programmeringsmiljøet.

• Window - påkrevd for å utføre operasjoner med windows.

• Hjelp - påkrevd for å finne svaret på spørsmålet.

Nå får Pascal ABC-applikasjonen mer og mer popularitet. Fra noen brukeres synspunkt er det mye mer praktisk å jobbe i dette miljøet.

Turbo Pascal Elements

I hvert programmeringsspråk er kodestrukturen forskjellig, men det er vanlige punkter. Så i Pascal vil utformingen av hele oppgaven se slik ut:

Program primer; // programtittel

Bruker crt; // Liste over brukte moduler

Etikett metka1; // Etikettbeskrivelse

Konstantnummer = 10; // Forklar en konstant

Skriv inn newtype = sett med streng; // Beskrivelse av variabeltyper

Var a: heltall; b: ekte; c: newtype; d: boolsk; e: røye; // Angi variabler

----------------------------------- // Beskrivelse av prosedyrer og funksjoner

Begynne

{programdel} // Operatørseksjon

End.

Oppdragsoperatøren tar sin æresplass nettopp i programmet.

En kort digresjon i programmering av datatyper

Ikke bare oppdragsoperatøren i Pascal reiser spørsmål fra brukere. Datatyper lager ofte også deadlocks.

Alle data i Turbo Pascal er delt inn i to kategorier: variabler og konstanter. De kan tilhøre en av følgende typer:

• heltall;
• materiale;
• symbolsk;
• strengen;
• skrev;
• logisk.

Også konstanter kan reserveres.

Variabler er beskrevet i programkode som følger: var : datatype. En konstant blir erklært slik: const = value.

I programkoden trenger du ikke å sette parentesene <>.

Grunnleggende Turbo Pascal språkoperatører

Operatøren er en konstruksjon som viser hvilke handlinger programmet skal utføre. Når du skriver kode, spesielt i Turbo Pascal, er det mange operatører:

• betinget;
• sammensatte;
• et valg av flere alternativer;
• overgang;
• oppdrag;
• over poster og gjenstander;
• tømme;
• sykluser (med parameter, forutsetning, postkondisjonering).

Operatører av programmer eller konstruksjoner som erbestanddeler av programkoden utføres alltid i den rekkefølgen de er skrevet, dvs. fra topp til bunn, fra venstre til høyre. Unntaket er betinget konstruksjon. Oppdragsoperatøren, som mange andre, krever tilstedeværelsen av et “;” -skilt på slutten av en linje, dvs. semikolon. Dermed deler dette symbolet konstruksjonene seg imellom og øker programmets synlighet. Men det er en "MEN": semikolonet skal aldri plasseres foran ordet annet.

Inngangsoperatørene er lest (variabler) og readln (variabler). Eksempel: lese (a); lese (a, b); lese (d).

Utgangsoperatørene er skrive (variabler) og writeln (variabler). Eksempel: skriv (a, g); writeln (‘legg inn data’); skriv (‘overflateareal S =’, S); skriv (f: 6: 3).

For å utsette skjermen i Turbo Pascal brukles uttalelse på slutten av koden før siste slutt. Det er i dette programmet fraværet av en slik linje ikke vil vise innholdet i løsningen. I PascalABC er det valgfritt å skrive readln på slutten av koden.

For å tømme skjermen er clrscr-operatøren tilkoblet, som kaller den innebygde crt-modulen. Igjen har hvert program sine egne nyanser.

Oppdragsoperatør

Nå går vi direkte til temaet vårt.Oppdragsoperatøren i Pascal er prosessen med å lagre variable verdier i minneceller. Generelt ser det ut som en enkelt staving av tykktarmen med likhetstegn, dvs. ": =". Disse tegnene er ansvarlige for oppgaveoperasjonen.

Hva er oppdragsoperatøren til?Mekanismen for dets arbeid er som følger: i løpet av programmet beregnes et uttrykk, hvis resultat må føres inn i minnet. Adressen til cellen der dataene vil legges inn, bestemmes av variabelen til venstre for tegnet “: =”.

Dette kan skjematisk angis som følger:

• variabel ← returuttrykk.

Her er noen få uttrykk som eksempler:

• A: = b + c / 2;
• b: = n;
• n: = b;
• x: = 15;
• x: = x + 3.

Det skal bemerkes at de to uttrykkene "b: = n" og "n: = b" utfører forskjellige handlinger.

Et trekk ved oppdragsoperatøren erat dataene på motsatte sider av ": =" -tegnet (som lyder som "tilordne") må være av samme type. Med andre ord: Oppgavens kompatibilitet må være 100%. For eksempel kan et heltalluttrykk tilordnes til en reell variabel, siden et delsett av heltallvariabler er i brøkdomene. De. notasjonen "reell variabel: = heltalluttrykk" er riktig.

Eksempler på oppgaver

For å forstå hvilken oppdragsoperatør som harsnill, er det nødvendig å løse flere problemer. Bare praksis vil tillate deg å unngå grove og utilgivelige feil ved skriving av programkode, samt spare tid.

Øvelse 1

En sirkel er gitt. Avhengig av tilstand blir omkretsen L skrevet inn av brukeren fra tastaturet. Det er nødvendig å beregne arealet til sirkelen S avgrenset av denne sirkelen.

Handlingens algoritme:

• Beregn radiusverdien ved hjelp av formelen for sirkelenes omkrets.
• Sett formelen for området til en sirkel.
• Vis resultatet på skjermen.

Oppgave 2

En avkortet kjegle er gitt. Brukeren angir verdiene til baseradiene Rb, Rm og høyden h. Beregn volumet og overflatearealet til figuren ved hjelp av formlene og de angitte verdiene.

Handlingens algoritme:

• Skriv inn de nødvendige dataene fra tastaturet.
• Spesifiser formler for å finne volum og overflateareal til en avkortet kjegle.
• Beregn V og S.
• Vis dem på skjermen.