På det nåværende stadiet er det ikke lenger muliggi betydelige konkurransefortrinn på grunn av utelukkende vesentlige faktorer. Bevaring og forbedring av det økonomiske potensialet i organisasjonen, som sikrer konkurranseevnen til sine produkter på markedet er mulig på grunn av immaterielle eiendeler, som bestemmer økningen i deres rolle i å sikre effektiv drift av forretningsenheter, og innebærer planlegging av lønnsomhet og lønnsomhet nettopp under disse omstendighetene.
Fokuser på å oppnå resultater ogå sikre sin konkurransekraft i markedet krever konsentrasjon av forskning og oppfinnsom aktivitet i de mest effektive områdene, og reduserer tiden for industriell utvikling av innovasjoner fra organisasjoner.
På den ene siden er det velkjent at parametrenelønnsomhet og lønnsomhet for bedriften er de viktigste når det gjelder å bruke dem til å vurdere den økonomiske effektiviteten til foretaket. I teoretiske termer viser disse relativt relative parametrene hvor effektivt alle ressursene - materielle, immaterielle, økonomiske, personale og andre - brukes på en bestemt bedrift. I regnskap og planlegging blir definisjonen av disse parametrene utført under hensyntagen til klassifiseringen. Den generelle beregningen representerer resultatet av å dele verdien av brutto fortjeneste med mengden av alle kostnadene som dette overskuddet ble mottatt for. En slik metriskindikator er imidlertid ikke alltid i stand til å reflektere tilstrekkelig med virksomhetens tilstand, spesielt når det gjelder immaterielle ressurser, hvis vurdering for eksempel i pengeform er ganske relativ.
På den annen side øker rollen til de samme immaterielle ressursene i resultatindikatorene.
Det følger logisk at gevinstplanlegging oglønnsomheten ved å bruke bare det immaterielle segmentet, blir i moderne forhold den høyeste prioriteten i virksomhetstjenester. Prinsippene for beregningen er som følger:
- lønnsomhet av fortjeneste av immaterielle ressurser bør gjøres for bedriften, så vel som for dens individuelle strukturelle avdelinger;
- beregningen av disse indikatorene bør ta hensyn til alle bruksområder for immaterielle ressurser;
- disse parametrene (lønnsomhet og lønnsomhet) skal ha regulatorisk status.
Økningen i fortjeneste for bedriften med innføringen avden økonomiske omsetningen av immaterielle eiendeler er mulig enten med en nedgang i produksjonskostnadene eller med en økning i prisen på produkter. Dette kan også oppnås ved å øke salgsvolumene mens du utvider salgsmarkedene eller utvalget av tjenester som tilbys. Å redusere produksjonskostnadene kan oppnås ved å redusere produksjonsfaktorer som arbeidsintensitet, materialforbruk av produkter, og nye markeder erobres bare som et resultat av å skape moderne og avanserte teknologier eller bruke gjeldende i en innovativ sammenheng. Alle disse artiklene og arbeidsområdene bør vurderes og omfatte planlegging av lønnsomhet og lønnsomhet.
Bruken av immaterielle eiendeler avsluttespotensialet for effektiviteten av å drive forretningsvirksomhet, som bestemmer relevansen av utvikling og forbedring av en så viktig prosess for organisering av virksomhetens aktiviteter som resultatplanlegging og lønnsomhet, styring av immaterielle eiendeler til forretningsenheter. I denne forbindelse er indikatorer på bedriftens lønnsomhet og lønnsomhet i studiet av immaterielle kapitalforvaltningsprosesser og utviklingen av deres metodiske støtte av stor vitenskapelig og praktisk betydning.
