Oberst Viktor Baranets fikk en bredkjent for sine publikasjoner og forestillinger om militære emner. Han gikk gjennom afghanskrigen, jobbet som militærobservatør i Pravda, tjente i generalstaben i Forsvarsdepartementet, så denne forfatteren og publisisten har nok erfaring og kunnskap. Det er noe å dele med den yngre generasjonen.
Oberst Baranets er innfødt i byen Barvenkovo (Ukraina, Kharkov-regionen). Fødselsdato - 10.11.1946
I 1965 ble han kadett i en tankopplæringhylle. Fram til 1970 studerte han journalistikk ved Lviv Higher Military-Political School. Fram til 1978 - i redaksjonen til Military Political Academy.
Steder for hans tjeneste var: Ukraina, Fjernøsten, Tyskland (Western Group of Forces).
Som militærjournalist tjente han i avisene i Fjernøsten som ble publisert i divisjonen og distriktet. Han ble overført til Tyskland med rang som major for å jobbe i avisen "Soviet Army".
I 1983 flyttet han til Moskva for et militærmagasin. I "Communist of the Armed Forces", jobbet han først som korrespondent, deretter som avdelingsleder, og senere tiltrådte han stillingen som nestleder sjefredaktør.
Siden slutten av 1986 ble Baranets sendt som krigskorrespondent på forretningsreise til Afghanistan. Han skrev flere rapporter og bøker om fiendtlighetene i dette landet.
I mai 1991 tiltrådte han stillingen som assisterende sjef i det viktigste politiske direktoratet for SA og marinen til de væpnede styrkene i Sovjetunionen. Noen måneder senere fant hendelsene i august sted.
Oberst Baranets husker nødutvalgets dager på denne måten. Han kom med en sammenligning med en Hvitevaktoffiser fra den revolusjonære perioden som forventet bolsjevikene. Jeg måtte også rive av plaketten som var festet til dørene til kontoret hans.
Så, ifølge Barantz, ble Hoveddirektoratet for væpnede styrker (Glavupr) erklært en av hovedforsvarerne av den kommunistiske ideen, så rykter spredte seg om arrestasjonene av de ansatte.
Om natten foran ovnen for å brenne dokumenter, stilte en femti meter linje med ansatte ved avdelingen opp.
Oberst Baranets husker fortsatt en avbrev som han brente. I den klaget en eller annen advokatoffiser til ledelsen i Glavupra at etter at kona døde i en trafikkulykke, hadde han tre barn, og finansenheten betalte ikke godtgjørelsen. En resolusjon ble pålagt brevet. Den instruerte Baranets om å avklare og rapportere om resultatene.
Baranets, som sto i kø med en skive av slike brev, kunne ikke forstå årsaken til at han og kollegene hans ble satt på arrestlistene.
Etter putsch er oberst Baranets en mann, livetsom ikke kan betraktes bortsett fra hæren, fortsatte å jobbe som militær observatør. For avisen "Komsomolskaya Pravda" utarbeidet han en serie rapporter fra hot spots (Tsjetsjenia, Dagestan).
Siden 1996 ble general for hæren I.N. Rodionov utnevnt til stillingen som forsvarsminister, og snart ble oberst Viktor Nikolajevitsj Baranets hans pressesekretær.
Om denne vanskelige perioden for den russiske hæren iI sine memoarer sier Baranets at forsinkelsen i utbetaling av lønn til tjenestemenn nådde opptil seks måneder. Forberedelsen av quinoa suppe av offiserens koner i garnisonene var ikke uvanlig.
Med bitterhet forteller han hvordan han en gang i generalstaben fikk en «lønn» i form av et brød og seks bokser med brisling.
I rommene der betjentene utviklet seg om mulig bruk av atomvåpen, var det lukten av borscht, som ble kokt rett på kontoret. Myndighetene var helt døve for hærens problemer.
I 1997 ble Rodionov avskjediget fra stillingen som minister; Baranets trakk seg også fra generalstaben.
Tar stillingen som militær observatør"Komsomolskaya Pravda" i 1998 begynte Baranets å forberede publikasjoner relatert til militæranalyse, militærpatriotisk utdannelse, løpet av militærreformen, korrupsjonsproblemer i hæren, sosial beskyttelse av militæret, løsning av boligproblemer, etc.
Etter at "Komsomolskaya Pravda" hadde sin egen radiostasjon, ble han programleder for forfatterens program "Military Review of Colonel Barantz", litt senere ble "Audiobook of Viktor Barantz" utgitt.
Disse radiosendingene begynte å stige det sammespørsmål som på sidene i avisen. Presentatørene lest om og diskuterte brevene til tjenestemennene, konene deres, ga anbefalinger om hvordan man kunne løse de oppståtte hærproblemene.
I november 2007 dukket det opp en blogg kalt "The Man with a Gun", ledet av Baranets.
Det reiste gjentatte ganger temaet kritikkav presidentteamet om manglende oppfyllelse av forpliktelser under programmet for tildeling av boliger til tjenestemenn etter avskjedigelse, var det fakta om sen betaling av monetære kvoter.
15. desember 2011 en direkte linje ble trukket med presidenten for den russiske føderasjonen Putin. Der reiste Baranets problemet med manglende oppfyllelse av regjeringens løfter om å gi offiserer egen bolig innen utgangen av 2010, som ble avskjediget fra Forsvaret på slutten av kontrakten. Han spurte også hvorfor statsministeren er redd for å frata sine stillinger de statsrådene som har vist seg å være ute av stand til å organisere arbeidet i det tildelte området.
På slutten av møtet satte Putin pris på"offisers mot og direktehet" av Barantz. Statsoverhodet berømmet ham for å ta vare på hæren og sa at en slik sannhet ikke kan unnlates.
Tidlig i 2012 ble Barantz ansatt som en fortrolighet i Putins team for perioden av valgkampen. Publisisten var veldig aktiv.
Deltok i debatter organisert av media ved flere anledninger, og støttet Putins side. Viet mye sendetid til dette på programmet "Military Review of Colonel Baranets".
1.03.I 2012 i "Krasnaya Zvezda" publiserte han en kampanjeartikkel viet til presidentvalgkampanjen, der han argumenterte for behovet for å velge Vladimir Putin til stillingen som statsleder, siden han har den rikeste erfaringen med å styre landet i sammenligning med andre kandidater.
Etter Putins valg i 2012 til embetettakknemlige ord ble uttrykt til Russlands president, fullmaktene som deltok i valgkampen. Blant andre ble oberst Baranets notert. "The Man with a Gun" er en blogg der publisisten brukte mye tid på å analysere fordelene til presidentkandidatene.
Deretter ga forfatter-publicisten også en vurdering av Putins aktiviteter i presidentskapet.
I "Military Review of Colonel Barantz" ble for eksempel øyeblikket Shoigu utnevnt til stillingen som forsvarsminister vurdert som "presidentens beste personalavgjørelse."
Den russiske journalistunionen tildelte Viktor Barantz prisen "Golden Pen of Russia". Han ble også tildelt flere priser av Moskvaunionen for journalister og Sovjetunionens forsvarsdepartement.
Han har "Dignity" -prisen til dem. A. Borovik.
Han ga ut flere litterære verk, som upartisk avslører hæren bak kulissene i nyere historie.
18. juli 2012 ble det utstedt et presidentdekret om innføringen av Viktor Barantz til Council of Public Television of Russia.
Han er medlem av det offentlige rådet i Forsvarsdepartementet, samt en lignende struktur opprettet av den russiske militærindustrielle kommisjonen.
Baranets er også medlem av presidiet for "Offisers of Russia" (all-russisk offentlig organisasjon).
Baranets Viktor Nikolaevich har en familie.
Hans sønn, som ble kalt Denis, er visepresident i Gazprombank. Han har ansvaret for å føre tilsyn med prosjekter om reform av boliger og fellestjenester.
Bostedsstedet til Danilas barnebarn (født i 1999) er Monaco. Han dro dit for rundt seks år siden sammen med moren. Han går på college, går for å synge i kirkekoret.
