Orientalisme - det er det vitenskapen heter,som studerer historien til det gamle øst. Dessuten er dette begrepet ikke et geografisk område. Dette er en kulturell region som dekker både asiatisk territorium og Nord-Afrika, der også nå som i øst praktiseres islam. Imidlertid var Vest-Asia i gamle tider slett ikke slik vi ser det i dag. Den hadde en helt annen religion, kultur, tradisjoner og levesett. Vi vil nå undersøke i detalj hva som var kartet over Vest-Asia i antikken, hvilke skikker som var i bruk der og hvordan folk levde i disse dager.
Til å begynne med vil vi vurdere de landene somkom inn i regionen til det gamle øst. Dette er halvøya Lilleasia, der nå ligger Tyrkia, det østlige Middelhavet, Mesopotamia (territoriet til det moderne Irak), Sinai-halvøya og Nildalen. Noen ganger inkluderer kartet over Vest-Asia i antikken også territoriet til det moderne Iran, som da var et av verdens utviklingssentre. Fra et geografisk synspunkt hører imidlertid disse gjenstandene til den sentrale delen av kontinentet, og den datidens kultur skilte seg betydelig fra alt det øvrige ovenfor. I løpet av årene har disse grensene utvidet seg både mot Vest-Afrika og nord og sør i forhold til Midt-Østen. Kulturen spredte seg og assimileres med de nordlige folkeslagene.
Historien til Vest-Asia stammer fra 3100år f.Kr. e., da det tidlige rike ble dannet i Egypt. Opprinnelig ble landet delt inn i Nord og Sør, Nedre og Øvre Egypt, og dens bosetninger (de kunne ikke kalles byer) var utelukkende lokalisert i Nildalen. I 3060 kom den første til makten (som er oppført i dokumentasjonen; foran ham var det selvfølgelig andre herskere) faraoen - Mina, eller Menes. Han forente alle folkeslag og territorier og begynte å publisere reformer som hver innbygger i hans eiendeler adlyde.
Den nest største sivilisasjonen i Midtøsten erdette er sumererne og akkadianerne som bodde i Mesopotamia. Kronologien deres begynner litt senere - i 2900 f.Kr. e. Folk her bodde omtrent som i Egypt - på bredden av elvene Tigris og Eufrat. Et kjennetegn ved lokalbefolkningen var deres løp. Sumererne er en nasjon som nå regnes som utdødd. De var små i status, fysisk tette. Akkadians regnes som forfedrene til moderne arabere - høye, slanke, mørkhudede. Disse stammene på landene deres levde hver for seg i lang tid, og i det 21. århundre f.Kr. e. de forenet seg i det sumerisk-akkadiske riket under regjeringen av den første kongen - Uruinimginy.
Etter den første faraoen kom Mina til maktenlandet har etablert et enhetlig system for regjering, administrativ struktur og grenser. Det begynner også nedtellingen av dynastier, som varte til de første tiårene av en ny tid. Et karakteristisk trekk ved det gamle Egypt var strukturen til pyramidene, som var sarkofager for de døde faraoene. Det er også verdt å merke seg at Vest-Asia i gamle tider var en hedensk region, og dette landet var intet unntak. Egypterne verifiserte naturfenomener, dyr og deres hersker. Det er også viktig at Egypt var det eneste landet i regionen som var samlet, og alle bosetninger var underordnet sentral myndighet.
Vest-Asia i antikken oftest hos osstilknyttet Mesopotamia-regionen, hvor fragmentene av Babylon og Nineve nå hviler. I motsetning til det sentraliserte Egypt, dominerte bystater her. Noen av dem forente seg i noe som et land, men i de tidlige periodene med generell makt var det ikke her. Når det gjelder utvikling tok folket i Vest-Asia som bodde på Mesopotamias territorium et stort skritt fremover. De brukte vanningsanlegget til husholdning, de hadde offentlige felt, gårder og til og med hærer. Sistnevntees utseende ble fremmet av de stadige konfrontasjonene som var mellom sumerere og akkadere. Etter at det sumerisk-akkadiske riket brøt sammen, ble Mesopotamia delt inn i to regioner: Det babylonske riket dukket opp i sør, og Assyria i nord. Disse store sivilisasjonene er fortsatt et problem med evig debatt og et mysterium for historikere.
Litt senere enn Egypt og Mesopotamia ble detutvikle bystater, som lå på de østlige breddene av Middelhavet. Når det gjelder Anatolia (Tyrkia), ble det hetittiske rike dannet her - en enkelt og sterk stat, som var i nære forbindelser med Nord-Afrika og Mesopotamia. I gamle tider førte Vest-Asia konstante kriger, og disse menneskene motarbeidet hverandre. Takket være konstant beslag av territorier, assimilerte folk. Etter denne tvungne hundre år gamle migrasjonen ble det dannet en semittisk-Hamitisk rasefamilie, som er kjent for oss i dag. Det består hovedsakelig av arabere som bor i den samme regionen i Midt-Østen, som dekker det geografiske området Vest-Asia og Nord-Afrika.
