Hver stat som ønsker å eksistere, må ta vare på den økonomiske komponenten i livet. En av de viktigste mekanismene er proteksjonisme.
Såkalt økonomisk patronagestat, som manifesterer seg i det faktum at hjemmemarkedet i landet deres er beskyttet mot import av utenlandske varer til det. Eksport oppmuntres også ved å øke konkurranseevnen til produkter i utenlandske markeder. Med en kompetent politikk, betyr dette økonomisk vekst.
Но имеет и негатив государственный протекционизм.Dets betydning i økonomien kan reverseres hvis du ubevisst drar teppet over deg selv, da dette vil provosere gjengjeldelsesaksjoner fra andre land.
En betydelig teoretisk utfordring er valget av:hva som er bedre - proteksjonisme eller fri handel. Så fordelene med førstnevnte er at det tillater utvikling av nasjonal industri. Handelsfrihet kan skryte av at nasjonale kostnader sammenlignes med internasjonale. Og det er ingen slutt på kanten av diskusjonen om hva som er bedre.
Hvis vi vurderer utviklingen av dette dilemmaet, daDet er verdt å merke seg at inntil begynnelsen av 70-tallet av forrige århundre byttet verdens land gradvis over til å støtte fri handel og intensivert liberalisering. Men fra det øyeblikket er den motsatte trenden registrert. Så, stater er inngjerdet fra andre av sofistikerte tariffer og forskjellige barrierer, som beskytter økonomiene deres mot utenlandsk konkurranse.
Passende tiltak kan også treffes,hvis handelspartnere har innført visse proteksjonistiske begrensninger fra deres side. Eksplisitt statlig proteksjonisme er et tiltak som nesten alltid innebærer et svar. En slags løsning kan være propaganda for å kjøpe innenlandske produkter uten å aktivere noen begrensninger.
I hvilken form kan den eksistere? Det er fire former:
Apropos tollbegrensninger, skal det siesat det bare er toll og kvoter. Dette er alt som gjelder tiltak mot statlig proteksjonisme og ikke er skjult for noen. Alle er fokusert på å regulere import. Men ikke-tollbegrensninger gjelder tiltak for statlig proteksjonisme. Den viser til kvoter, lisensiering, offentlige anskaffelser, ulike krav til tilstedeværelse av lokale komponenter, tekniske avgifter, skatter og avgifter for ikke-bosatte, dumping, subsidiering og utlån til eksport. Dette innebærer tiltak for statlig proteksjonisme. En rekke mindre viktige komponenter gjelder også for dem, men på grunn av sjeldenhet i anvendelse og spesifisitet, vil de bli utelatt innenfor rammen av denne artikkelen. For øvrig kan vi si at innføring av sanksjoner mot andre land også gjelder tiltak for statlig proteksjonisme. Men dette er en spesifikk sak som det ikke er enighet om ennå.
For toll- og tollregulering børVær oppmerksom på at implementering av nye teknologier blir gjennomført, noe som gir bedre administrasjon og overvåking av situasjonen. I ikke-tarifffeltet er det en økning i bruken av spesifikke metoder i styringsrammen. Videre er det fokus på eksport av høyteknologiske tjenester, varer og teknologier.
På lang sikt er det viktignyskapende utvikling. Spesielt viktigheten vokser med gradvis utmattelse av effektivitetspotensialet til andre faktorer. Innovasjonspolitikk bør forutsette at det skapes forhold under hvilke utviklingsaktivitet og andel av investeringer vil vokse, som har som mål å innføre produkter og teknologiske prosesser av ny kvalitet. I det endelige resultatet vil dette være av eksepsjonell betydning når det gjelder å forbedre befolkningens livskvalitet.
Viktig for å møte behovene til menneskerer støtte fra små og mellomstore bedrifter. Her kan du jobbe for å redusere antall administrative barrierer, forenkle dokumentariske prosesser (registrering og nedleggelse av et selskap), redusere listen over aktiviteter som krever lisens. Til syvende og sist er det nødvendig å strebe for å skape et attraktivt investeringsmiljø. Ikke minst ved å redusere den totale skattetrykket for virksomhetsenheter. I mellomtiden kan det ikke sies at dette aspektet vedrører tiltak mot statlig proteksjonisme.