Fet sitt vers som er lett å lære, musikalsk og luftig

Athanasius Fet skrev relativt i løpet av livetfå dikt. Men hva! De er harmoniske og musikalske, og derfor er de fleste enkle å huske. Som regel er dette en monolog av den lyriske helten, hvis følelser og sensasjoner er lette å bli med på.

Nesten ingen verb

Ja, et så nært verbalt vers av Fet, somlett å lære, begynner med ordene: "Denne morgenen, denne gleden" - og slutter med uttrykket: "Dette er hele våren." Den er skrevet av et korea, og det er en entusiastisk sang om triumferende kommende vår.

Fra den kommer den uforklarlige utstrålingen fra en blå himmel, snøhvite skyer. I den høres høye rop av fugler, lyden av vann som bryter ut fra under isen, skogens tunge og fløyta.

Og en annen vår, i april 1873, dukket det opp en annen poesi til Fet, inspirert av en lys måneskinnsnatt, blomstrende hager, som er enkle å lære, - "I dis av usynlighet." Alt i den er full av mystikk, som vekker de mest ømme følelsene. Og dette korte verket er også skrevet av en chorea.

I 1850 dukket et dikt opp - en levendemusikken er lydopptak, og det er virkelig ikke et eneste verb i den. Dette Feta-verset, som er lett å lære, begynner slik: "hviskende, redd pust." Og så - nattens innbydende poesi som blir daggry. Åpne deg et lite bind, og i det vil alle finne et vers av Fet, som er lett å lære. Fordi det som virker enkelt for en person, på en eller annen måte kan komplisere en annen.

Her A.Feta er et kort dikt, "Mai natt." Bare 12 linjer. Det er strålende, dypt og uendelig vakkert. Det ble skrevet av iambic, sannsynligvis den mest populære størrelsen i russisk versifikasjon. L. Tolstoj lærte det umiddelbart. Og det ser ut til at det er så spesielt? Poeten så på skyen som smeltet på den høye himmelen. Våren regjerer, men det forårsaker tristhet om lykke, som, som skyer, flyter bort i evigheten.

Feta elsker dikt som er enkle å lære

I livet til unge A.Feta drama eller tragedie skjedde. Han kunne ikke, en tigger, opprette en familie. Og, ved en tilfeldighet eller ikke, døde jenta og gjengjelde ham. Han visste ikke svaret på dette spørsmålet, og hele livet før han i en veldig alderdom spurte seg selv om hun hadde tilgitt ham. Hvorfor er de laget for hverandre så dårlig skilt? I den så han sin refleksjon - Alter ego, som oversettes som "andre jeg." I januar, på en kald vinterdag, skrives dette bitre diktet, der bekker flyter og en lilje blomstrer.

Hun inspirerte ham til andre sommerbilder,som lett ble husket av I. Bunin, - "Solen er en stråle mellom kalkene." På en stille jente, som tegner i sanden noe som bare er kjent for henne alene, er det varm middag. Og hun svarer ikke på et eneste spørsmål. Denne stille skyggen av henne, som stadig oppstår i poetens fantasi, bekymrer ham. Men han vil aldri finne og aldri få svar.

Fets lettlære dikt: 12 linjer - ikke noe mer

"Noen lyder suser," - så begynner detfarvel med å elske, reise bort, kanskje for alltid. Og hva følger denne avgangen? De blåste vekk lydene fra de siste ømme ordene er en separasjonssang. Hun er lys og erter bare fantasien. Et annet dikt, "Ved peisen," stuper oss ut i kveldens dis.

Skumring, visjoner passerer foran den lyriske helten, som han ikke kan løsne. Han husker fortidens lykke og prøver å overbevise seg selv om at han ikke trenger noe, og han vet at dette er en løgn.

Alle diktene til Athanasius Fet, når du leser gjennom dem, går inn i hans verden, flyter lett inn i sjelen din og blir husket i lang tid. Hvis ikke for alltid.