Fabelen har en spesiell plass i russisk litteratur.En kort, morsom, men samtidig lærerik historie forelsket seg og slo rot blant folket. Den anerkjente fabelforfatteren var Ivan Andreevich Krylov. Men få vet at en av de fremtredende russiske forskerne også arbeidet i denne sjangeren. Fables of MV Lomonosov inntar en spesiell plass blant hans litterære arbeider.
En fabel er først og fremst en litterærprodukt. Det er preget av kortfattethet, kapasitet og uttrykk for form. Som regel er fortellingen allegorisk, metaforisk. Karakterene kan være dyr. Hver fabel har nødvendigvis sin egen moral, som som regel plasseres på slutten av arbeidet.
Denne sjangeren er en av de eldste.De første verkene som minner om fabler kan ha blitt skrevet tilbake i det gamle Egypt. Offisielt er forekomsten forbundet med Hellas, og som regel husker de Aesop. I Romerriket var den berømte fabulisten poeten Fedr, som etterlignet sin greske forgjenger i mange henseender. Allerede i moderne tid, på XVII århundre, arbeidet franskmannen Jean Lafontaine med fabler, og herliggjorde denne litterære sjangeren.
Over oversettelser og gjenfortelling av populære fablerLafontaine arbeidet av mange russiske diktere. Men i det store og hele har en original stil vokst på russisk jord, og gjenspeiler og latterliggjør typiske nasjonale laster. Fabelen dukket opp i Russland på 1400-tallet, og penetrerte fra Byzantium. Du kan snakke om dens storhetstid i det XVIII århundre.
Fablene ble arbeidet av V.K. Trediakovsky, A.P.Sumarokov, A.E. Izmailov, A. Kantemir. Og selvfølgelig hører de beste prøvene til pennen til I. A. Krylov. Oversettelser av utenlandske fabler i hans kreative arv inntar et ubetydelig sted, men hans egne verk er oversatt til nesten alle europeiske språk. Prøvde seg i denne sjangeren og Mikhail Vasilievich Lomonosov. Fabler fra en fremragende russisk vitenskapsmann inntar en spesiell plass i sin litterære arv.
Михаила Васильевича Ломоносова можно сравнить с genier fra renessansen. Dette er nettopp tilfelle når talentet er overfylt i ett område. Og han prøver å manifestere seg i alt. Først av alt er Lomonosov kjent som en naturforsker, kjemiker og fysiker. Han ga et virkelig uvurderlig bidrag til russisk vitenskap. Men i tillegg til naturvitenskapene, var forskeren engasjert i maleri og litteratur. Og på dette feltet oppnådde han enorm suksess. Det er ikke tilfeldig at Belinsky kalte ham faren til russisk litteratur.
I "Brev om regler for russisk poesi"Lomonosov gjorde en virkelig revolusjon, og påpekte muligheten for å bruke forskjellige poetiske størrelser i russisk poesi, og ikke bare de allment aksepterte iamba og chorea. Dermed har litteraturens muligheter utvidet seg utrolig. Lomonosov var stamfar til den russiske ode (og i hovedsak glorifiserte de ham som en poet). Hvis mange lett kan huske diktene hans, ble fablene til MV Lomonosov helt ufortjent glemt. Nemlig i dem ble alle hans litterære og humanistiske prinsipper reflektert.
Samtidige husket at Lomonosov var deten fantastisk person - ærlig, hyggelig kommunikasjon, anstendig, klar til å hjelpe. Lave menneskelige laster - feighet, hykleri, hykleri, uvitenhet, usannhet - avsky ham. Han ønsket å dele dette med leseren og gi ham mat til ettertanke. Fables of Lomonosov fungerte som en moralsk mentor. Det var en slik sjanger som var den enkleste å oppfatte og nådde et stort antall hjerter. De er overbevisende og lette å lese, men samtidig fantastisk realistiske.
Deler litteraturen i tre "rolige", fabel MikhailVasilievich tilskrives det "lave." Denne stilistiske gruppen er frigjort fra opphøyet formalitet. Derfor inneholder Lomonosovs fabler komponentene i koselig, hverdagslig tale og populære uttrykk. Fra pennen til forfatteren kom følgende arbeider i denne sjangeren: "Musen," "Å gifte seg er bra, men mye irritasjon," "Hør, jeg spør hva som skjedde med den gamle," "Himmelen dekket natten med mørke," og mange andre. En av de mest kjente er "Bare dagens støy er opphørt." Vi snakker om det videre.
Noen fabler fra Lomonosov ble skrevet avbasert på verkene fra Lafontaine. En av dem er "Ulven som ble en hyrde." Du kan ikke kalle Lomonosovs verk en bokstavelig oversettelse, det er så gjennomsyret av den "russiske måten", en spesiell forfatters tilnærming. Noen hevder til og med: har den opprinnelige Lafontaine-moralen endret seg i den oversatte fabelen? Når det gjelder innholdet, er det som følger.
Uheldig ulv unnfanget for å overliste sauenflokk, kledd ut som en hyrde og tar et horn med en stab. Han fant sovende sauer, en hyrde og en vakthund. Men stolt av sin egen oppfinnsomhet bestemte han seg for å stemme og sørge for at han hadde alle. Imidlertid slapp bare et hyl fra den åpne ulvemunnen, som var å forvente. Etter å ha skremt alt, sa den alvorlige kidnapperen farvel til både klær og hud. Hovedideen med arbeidet til Lafontaine - hykleren vil alltid gi seg bort. Moralen i Lomonosovs fabel er at "en ulv ikke kan være en rev". Og ikke prøv å klemme inn i andres hud.
Verkene til Mikhail Vasilyevich har alltid vært gjennomtenkt til minste detalj. Det er ikke noe tilfeldig i dem. For alltid vil de forbli blant de beste eksemplene på russisk litteratur.
