Antikviteter går aldri ut av stilen.Selv om det i vår tid knapt er mulig å møte en person som går langs gaten i et nasjonalt kostyme, bør enhver innbygger i landet huske dem og vite hvordan de ser ut. Og det er de som bruker ett element fra et gammelt antrekk i sitt fasjonable image, dette gir en viss glede og originalitet. Disse tingene som bestemødrene og oldemødrene våre hadde på seg, regnes allerede som antikviteter, og mange lagrer dem ganske enkelt i kister eller garderobe. Nasjonaldrakter fra Russlands folk utmerker seg med et stort utvalg av stoffer, tilbehør, farger, mønstre og skreddersømmetoder. Det vil si at i forskjellige deler av det store landet hadde de på seg lite lignende nasjonale antrekk. Hver av draktene er forskjellige fra hverandre, men allikevel er de alle spesielle for folket sitt.
Как уже выше говорилось, в России собрано mange nasjoner. Flere steder i fortiden hadde nasjonaldraktene til Russlands folk en annen farge, stil og stoff. Her, for eksempel, i Kostroma kledde jenter og kvinner i veldig lyse, vakkert designet kostymer.
Hovedkomponenten i det russiske antrekket erskjorte. Hun er kjent for broderiene sine, for i følge ornamentet var det mulig å si hvilken sosial status eieren hennes hadde, for å fortelle historien hans. Og selvfølgelig var stilen og metoden for å skreddersy disse skjortene i hver provins, særegen og unik. For eksempel hadde innbyggere i Moskva-provinsen langermede skjorter, og i Tula og Ryazan ble de sydd i form av en tunika, som var dekorert med broderi og besto av flere paneler. Og antrekkene, som var knallrøde, pyntet med smykker og blonder, ble elsket av folket i Arkhangelsk-provinsen. De modige og modige menneskene i denne regionen brakte mange dekorative og påførte elementer til folkedrakten.
Vi kan si med selvtillit at hvert antrekkunik på sin egen måte. For hver del av landet er det sitt eget visittkort. Det er spesielt hyggelig å se disse nasjonaldraktene til russerne. Bilder, men ikke erstatter disse inntrykkene, men vil kunne visualisere ideen om antrekk.