Arabisk er et av de vanligste språkenei en verden som får stadig større popularitet hvert år. Studiet av det arabiske språket har sine egne egenskaper, som er assosiert med strukturen i selve språket, samt uttale og skriving. Dette bør vurderes når du velger et program for trening.
Arabisk tilhører den semittiske gruppen. Når det gjelder antall morsmål som det er innfødt for, tar arabisk andreplassen i verden etter kinesisk.
Arabisk snakker om 350 millionermennesker i 23 land der språket regnes som offisielt. Disse landene inkluderer Egypt, Algerie, Irak, Sudan, Saudi Arabia, UAE, Bahrain, Palestina og mange andre. Dessuten er språket et av de offisielle i Israel. Gitt denne faktoren, innebærer studiet av det arabiske språket et foreløpig valg av dialekten som vil bli brukt i et bestemt land, fordi til tross for mange lignende elementer, har språket i forskjellige land sine egne særtrekk.
Moderne arabisk kan deles inn i 5store grupper av dialekter, som fra et språklig synspunkt nesten kan kalles forskjellige språk. Fakta er at de leksikalske og grammatiske forskjellene i språk er så store at folk som snakker forskjellige dialekter og ikke snakker det litterære språket vanskelig kan forstå hverandre. Følgende grupper av dialekter skilles ut:
En egen nisje er okkupert av det moderne arabiske standardspråket, som imidlertid praktisk talt ikke brukes i tale.
Å lære arabisk fra bunnen av ervanskelig oppgave, for etter kineserne regnes den som en av de vanskeligste i verden. For å lære arabisk trenger du mye mer tid enn å lære noe europeisk språk. Dette gjelder både selvstendig arbeid og klasser med lærere.
Uavhengig studie av det arabiske språket ervanskelig vei, som er bedre å forlate med det første. Dette skyldes flere faktorer. For det første er brevet veldig vanskelig, som ikke ligner verken latin eller kyrillisk, som er skrevet fra høyre til venstre, og heller ikke sørger for bruk av vokaler. For det andre er selve strukturen i språket forskjellig i kompleksitet, spesielt morfologi og grammatikk.
Programmet for å lære arabisk bør bygges under hensyntagen til følgende faktorer:
Vi må ikke glemme at du trenger å bestemme deg forvalget av en spesifikk dialekt. Å lære arabisk er forskjellig avhengig av denne faktoren. Spesielt er dialektene i Egypt og Irak så forskjellige at deres foredragsholdere ikke alltid kan forstå hverandre. Veien ut av denne situasjonen er å studere det arabiske litterære språket, som har en mer sammensatt struktur, men er forståelig i alle land i den arabiske verden, siden dialekter tradisjonelt har en mer forenklet form. Til tross for dette har dette alternativet sine egne negative sider. Selv om det litterære språket forstås av alle land, snakkes det praktisk talt ikke. Det kan hende at en person som snakker et litterært språk ikke kan forstå folk som snakker en viss dialekt. I dette tilfellet avhenger valget av målene for studien. Hvis det er et ønske om å bruke språket i forskjellige land, bør valget tas i retning av det litterære alternativet. Hvis språket studeres for arbeid i et visst arabisk land, men den aktuelle dialekten bør foretrekkes.
Å lære arabisk er umulig utenbruk av ord og uttrykk, som i dette tilfellet har karakteristiske forskjeller i forhold til europeiske språk. Dette skyldes det faktum at i Europa var språk sammenvevd og påvirket hverandre sterkt, og på grunn av dette har de mange vanlige leksikale enheter. Nesten hele ordforrådet til det arabiske språket har sin opprinnelige opprinnelse, som knapt kan knyttes til andre. Antall lån fra andre språk er til stede, men det krever ikke mer enn én prosent av ordboken.
Kompleksiteten i studien ligger også i det faktum at forArabisk språk er preget av tilstedeværelsen av synonymer, homonymer og polysemantiske ord, som alvorlig kan forvirre mennesker som begynner å lære språket. På arabisk er både nyere ord og veldig gamle sammenflettet, som samtidig ikke har noen bestemte forbindelser seg imellom, men de betyr nesten identiske objekter og fenomener.
Litterær arabisk og dens mangedialekter er preget av tilstedeværelsen av et veldig utviklet fonetisk system, spesielt gjelder dette konsonanter: strupehode, interdental og ettertrykkelig. Alle slags kombinatoriske uttalemuligheter er også vanskelig å lære.
Mange arabiske land prøver å ta medensartet uttale av ord til det litterære språket. Dette skyldes først og fremst den religiøse konteksten, særlig korrekt lesing av Koranen. Til tross for dette, er det for øyeblikket ikke et enkelt synspunkt om hvordan man kan lese visse avslutninger riktig, siden eldgamle tekster ikke har vokaliseringer - tegn for å indikere vokaler, som ikke tillater en å si korrekt hvordan man uttaler et eller annet ord.
Arabisk er en av de vanligste, ogogså et av de vanskeligste å lære språk i verden. Vanskeligheten ligger i den spesielle forfatteren uten vokaler, flernivåmorfologi og grammatikk, samt den spesielle uttalen. En viktig faktor for å lære et språk er også valget av dialekt, siden det i arabiske land høres veldig annerledes ut.
