Hva er typene kunnskap

Знание представляет собой результат kognitiv prosess som har en spesifikk struktur og stadier assosiert med stadier av dannelse og utvikling av samfunnet. Menneskelig kunnskap utvikles sammen med komplikasjonen av praktisk aktivitet.

Det er forskjellige typer menneskelig kunnskap.En av de gamle formene er religiøs og filosofisk. Grunnleggeren av positivismen, O. Comte på midten av 1800-tallet, foreslo et konsept som gjenspeiler kunnskapstypene. I konseptet sitt vurderte han tre former, og erstattet hverandre suksessivt.

Han anså religiøs kunnskap som den første formen. Det er basert på individuell tro og tradisjoner.

Den andre formen er filosofisk kunnskap. Det er basert på forfatterens intuisjon eller annet begrep og er spekulativ og rasjonell.

Vitenskapelig kunnskap er den tredje formen. Det er basert på å fikse fakta på bakgrunn av et fokusert eksperiment eller observasjon.

I dag er faktum åpenbart at all denne typen kunnskap utvikler seg parallelt og eksisterer på samme måte som planter og dyr eksisterer under naturlige forhold.

Det er også en annen klassifisering.I henhold til konseptet M. Polanyi (engelsk filosof) klassifiseres kunnskapstyper i samsvar med personlige egenskaper. Den engelske filosofen gikk ut fra at kunnskap er en aktiv forståelse av ting - dette er en handling som krever spesielle verktøy og spesiell kunst. I det "personlige", ifølge Polanyi, blir ikke bare virkeligheten fanget, men også personen med sin interesse for erkjennelse. Samtidig er det et kompleks av ikke bare noen påstander, men også individets opplevelser. Dermed identifiserte Polanyi følgende typer kunnskap:

1. Eksplisitt, artikulert, uttrykt i teorier, proposisjoner, begreper.
2. Implisitt, implisitt, ikke mulig for full refleksjon av menneskelig erfaring.

Implisitt kunnskap er legemliggjort i kroppslige ferdigheter, praktiske ferdigheter, oppfatningsmønstre. Det gjenspeiles ikke fullt ut i lærebøker, men overføres gjennom kommunikasjon og personlig kontakt.

Som hovedkomponent i den generelle strukturenUtdanningskunnskap er et resultat av kunnskap om naturlovene, tenkningen, samfunnet, virkeligheten. Dette resultatet gjenspeiler den generaliserte menneskelige opplevelsen som er blitt akkumulert i løpet av sosialhistorisk praksis.

Pedagogisk innhold inkluderer slike typer kunnskap som:

1. De viktigste begrepene og begrepene som gjenspeiler virkeligheten. I tillegg til hverdagens virkelighet kommer vitenskapelig kunnskap til uttrykk i dem.
2. Fakta om daglig virkelighet og vitenskap. De brukes til å opprettholde og bevise ideene sine.
3. Grunnleggende vitenskapelige lover. De avslører forholdet mellom ulike fenomener og objekter.
4. Teorier som inneholder en mengde vitenskapeligekunnskap om et spesifikt system av objekter, objekter, forholdet mellom dem, samt metoder for å forutsi og forklare fenomener i et bestemt fagområde.
5. Evalueringskunnskap. De gjenspeiler normene for forhold til forskjellige livsfenomener.
6. Kunnskap om metodene for å drive vitenskapelig aktivitet, kunnskapsmetoder, samt historien om innhenting av informasjon.

Alle disse typene har funksjoner assosiert med funksjonene og teknologiene som brukes i trening.

Kunnskap kan også være:

1. Følelsesmessig og rasjonelt.
2. Essentialist (basert på bruk av kvantitative analysemetoder) og fenomenologiske (basert på bruk av "kvalitative" begreper).
3. Teoretisk og empirisk (eksperimentell).
4. Privat vitenskapelig og filosofisk.
5. Humanitære og naturvitenskapelige fag.

Fra det pedagogiske og psykologiske synspunktet er forskjellene mellom rasjonell (naturvitenskapelig) og sensorisk (humanitær) kunnskap mest interessant.