En parlamentarisk republikk er en slagsrepublikansk form for regjering. Dens viktigste forskjell fra monarkiet er at herskeren i landet er utskiftbar og valgfri. Hodet autoritet anses å være avledet fra velgere eller fra det representative organet.
Parlamentariske republikken. bevis
Med denne form for regjering er presidenten bare en konstitusjonell statsoverhode. Lederskade for herskeren gjelder ikke for parlamentet og alle dets aktiviteter.
Den parlamentariske republikken antar at lederen avUtøvende makten er statsministeren (kansler i Østerrike og Forbundsrepublikken Tyskland). Det er han som utfører all politikk. Statsministeren og hans regjering rapporterer til parlamentet.
Den italienske grunnloven sier at presidentenrepresenterer hele folks enhet og er landets leder. Samtidig sier en annen artikkel i grunnloven at ledelsen av den overordnede politikken og ansvaret for sin oppførsel ligger hos ministerrådets leder. Således, i henhold til italienske konstitusjonelle normer, er den utøvende makten konsentrert i hendene på statsministeren, men ikke presidenten.
Nesten alle parlamentariske republikker bestemmer presidentens status på en lignende måte.
Noe ukarakteristisk for denne formenlovbestemmelse er tilstede i forfatningen i Østerrike. Loven sier at de høyeste utøvende organene omfatter føderalpresident, statssekretærer, føderale ministre og medlemmer av landets regjering. Samtidig inneholder forfatningen en meget detaljert liste over presidentkrefter. Denne listen gjør det klart at statshode bare er en formell hersker.
Den samme situasjonen er observert i Grunnloven i Hellas.
Det bør bemerkes at den parlamentariske republikkensom en form for regjering er bygget på prinsippet om at presidenten fungerer som en "arbiter", som balanserer grener av statsmakten. Dermed er stedet for landets leder i kroppens struktur bestemt, omfanget av krefter, valgsystemet er etablert. Spesifikasjon av samspill med andre myndigheter er også bestemt.
Styrken til lederen av den parlamentariske republikken er likpå de krefter som den konstitusjonelle monarken er tildelt. Og i det første, og i det andre tilfellet, er herskerens makt rent symbolsk. Samtidig øker statslederrollen dramatisk i løpet av den politiske krisen. Bare presidenten er i stand til å sikre kontinuitet i makt, opprettholde politisk stabilitet.
Den parlamentariske republikken (som en form for regjering)er typisk for mange land. For eksempel er et slikt politisk system etablert i FRG, Italia, Sveits, Ungarn, Østerrike, Irland og andre myndigheter. Fra de tidligere sovjetrepublikkene i Latvia er en parlamentarisk republikk blitt etablert.
Denne form for regjering har selvsagt positive og negative egenskaper.
Den største fordelen med systemet er detkraft i større volum er konsentrert i en kropp. Beslutninger fattes av flertallet av stemmer. I en parlamentarisk republikk er det ingen offisiell eller noe organ som kan hindre gjennomføringen av parlamentariske avgjørelser.
I dette systemet blir ansvarsgrensene for politiske handlinger sett. I dette tilfellet vet velgeren nøyaktig hvem han har skylden for feil.
Det er også viktig at regjeringen blir dannet direkte av velgere. Under valget gjennomgår alle kandidater en slags tillitssjekk.
I en parlamentarisk republikk forhindrer parlamentets overlegenhet maktkonsentrasjonen i de samme hender.
