Vi husker bevingede uttrykk fra Krylovs fabler

Ivan Andreevich Krylov ble vennlig oppmerksomoffentlige og myndigheter i løpet av hans levetid. Da han døde i 1844 i Russland, var allerede fabulistens bøker utgitt for 77.000 eksemplarer. Han mottok priser og en sjenerøs pensjon fra kongen, hans jubileum i 1838 ble til en stor nasjonal høytid i regi av keiseren.

Forfatteren ble kalt russisk Lafontaine.Selvfølgelig var det et korn av sannhet i dette: av de 200 fablene han skapte, ble det skrevet mye basert på kreasjonene til Aesop og La Fontaine. Men kjernen i mange verk er den originale plottet. For lesere på 1800-tallet var disse poetiske lignelsene interessante ikke bare for satire og god russisk, men også for å gjøre narr av hendelser og mennesker (inkludert høytstående personer), hvis samtidige var lesere. Det var litt som parodiene som komikere skaper i dag.

Men kreasjonene til russiske Lafontaine påvirkerproblemer typisk for vår tid: bestikkelse, byråkrati, latskap, arroganse, grådighet og mange andre laster blomstrer i dag. Men selv om det ser ut for leseren at han ikke kjenner eller ikke liker denne forfatteren, tar han feil, fordi de bevingede uttrykkene fra Krylovs fabler for lengst er blitt en del av det aktive vokabularet til nesten enhver russisktalende person.

Sint på et barn som ikke vil oppfylle vårtkrav utbryter vi bittert: “Men Vaska lytter og spiser!” Vi finner en enkel løsning på et problem som virket komplisert, gliser vi: "Men kisten har nettopp åpnet!" Vi legger merke til at noen virksomheter ikke beveger seg fra bakken, sukker vi: "Og ting er fremdeles der." Når vi forteller venner om det livlige tempoet i det moderne liv, besøker vi: "Jeg snurrer som et ekorn i et hjul." Noen ganger vil et par tjenestemenn underholde oss og bjeffe mot hverandre, og vi kommenterer sarkastisk: "Gjøken berømmer hanen for å berømme gjøken."

Noen ganger siterer vi ikke så veldig nøyaktiguttrykk fra Krylovs fabler, men vi bruker dem delvis eller litt endrer dem. De som ikke kan være enige seg imellom, blir sammenlignet med Svanen, kreft og gjedde fra fabelen med samme navn. Uteplassen kalles hjelpen fra noen en "bjørnetjeneste". La oss bemerke fussiness, overdreven snakkesalighet av en person ved omtale av et følsomt emne og mentalt "se tydelig": "Og stigmaet er i hans pistol!" Når vi la merke til etter et langt søk i et stort objekt, som var på et fremtredende sted, ler vi: "Jeg la ikke merke til elefanten!" Og kattungen, som forgjeves prøver å fange en gullfisk som svømmer i akvariet, er lærerik å si: "Hva, Ryzhik, ser et øye, men en tann er følelsesløs?"

Noen ganger vet vi ikke hvem den berømtesetninger og bilder. Det ser ut til at slike vanlige karakterer og uttrykk alltid har eksistert. Imidlertid skylder de sitt opphav til denne komplette, late og uforsiktige personen som bare tok sitt arbeid på alvor og ettertenksomhet, uendelig honing hvert lite mesterverk.

De bevingede uttrykkene fra Krylovs fabler de siste 200 årene har blitt en integrert del av det russiske språket.

Forresten litteraturkritikere og vanlige leseredet så alltid ut til at Ivan Andreevich var et rent hjemlig fenomen som ikke kunne overføres til fremmed jord uten skade på innholdet. I Storbritannia er det fremdeles den mest oversatte russiske dikteren på XIX århundre. Hvordan engelskene oversetter bevingede uttrykk fra Krylovs fabler, som faktisk har blitt formspråk, er et tema for en egen studie.

Så en av de lange vinterkveldene, kan du lese omfanget av verkene til russiske Lafontaine - uten fordommer, men med takknemlighet.