I lang tid på det tidligere sovjetens territoriumUnionen brukte bare en - synodal - oversettelse av Bibelen. Dette skyldtes både politikken for universell ateisme i landet, og av den dominerende posisjonen til den ortodokse kirke, hvis synode godkjente denne oversettelsen. Som et resultat av denne tilstanden, har ideen om at Synodal-oversettelsen er den virkelige Bibelen (nesten den originale), og alle andre oversettelser, noe nyskapende og ikke pålitelig, fått rot i samfunnets bevissthet.
Er det slik? Hvor nøyaktig er King James-versjonen av Bibelen? Og hvorfor trenger vi forskjellige oversettelser?
Den gamle historien med oversettelser av Bibelen til russiskikke så rik. Den første av disse ble fremført av brødrene Cyril og Methodius, som bodde på 900-tallet. Dessuten ble den laget av den greske septeptiden. Så oversettelsen av Det gamle testamente var allerede dobbelt: først fra det hebraiske språket til gresk, og allerede fra gresk til gammelslavisk.
I 1751 beordret keiserinne Elizabethslik at denne oversettelsen blir sjekket og korrigert om nødvendig. Så det var en utgave av Bibelen kalt "Elizabethan", som den ortodokse kirken i dag bruker i sine tjenester.
I 1834, den ortodokse archimandrite Makariibegynte arbeidet med en oversettelse av Bibelen, som varte i ti år. Han oversatte teksten direkte fra det hebraiske språket og leverte allerede i 1839 en del av sitt arbeid til synoden. Publikasjonen hans ble kategorisk nektet. Hva var grunnen? Medlemmene av synoden likte ikke at Archimandrite Macarius bestemte seg for å bruke Guds personlige navn i hovedteksten der det vises i originalen. I følge kirketradisjonen skal den erstattes overalt med Herrens eller Guds titler.
Til tross for et så kategorisk avslag, Macariusfortsatte arbeidet. De begynte imidlertid å publisere den først etter 30 år. Og da bare i deler, i syv år, i tidsskriftet "Orthodox Review". Neste gang denne oversettelsen, hentet fra depotene til det russiske nasjonalbiblioteket, ble utgitt først i 1996.
Paradoksalt som det høres ut, men avvistmed råd fra synoden tjente oversettelsen av Macarius som et uunnværlig verktøy for å utarbeide en oppdatert oversettelse, kjent i dag som synodal oversettelse av Bibelen. Alle forsøk på å forberede andre oversettelser ble avverget med alvorlighetsgrad, og det ferdige arbeidet ble gjenstand for ødeleggelse. I lang tid var det tvister om hvorvidt det var nødvendig å gi flokken en oppdatert oversettelse i det hele tatt eller bare la den gamle slaviske versjonen.
Til slutt, i 1858, en tjenestemannavgjørelsen om at den synodale oversettelsen av Det nye testamentet vil være nyttig for flokken, men den gamle slaviske teksten bør fortsette å brukes i tilbedelse. Denne situasjonen vedvarer frem til i øyeblikket. Den komplette synodale oversettelsen av Bibelen ble utgitt først i 1876.
I mer enn et århundre har synodal oversettelse hjulpet oppriktigmennesker får kunnskap om Gud. Så er det verdt det å endre noe? Det kommer an på hvordan du forholder deg til Bibelen. Fakta er at noen mennesker oppfatter Den hellige skrift som en slags magisk sjarm, og tror at bare tilstedeværelsen av denne boken i huset burde gi en slags lykkebringende effekt. Og derfor vil bestefarens folio med gule sider, i teksten er full av solide tegn (dette er et av de slående trekk ved den gamle slaviske grammatikken), naturligvis være en virkelig skatt.
Men hvis en person forstår det santverdien ligger ikke i materialet som sidene er laget av, men i informasjonen teksten har, da vil den gi preferanse til en forståelig og lett lesbar oversettelse.
Ethvert språk endres over tid.Hva oldefarene våre sa, er kanskje ikke klart for den nåværende generasjonen. Derfor er det behov for å oppdatere oversettelsen av Bibelen. Her er eksempler på noen få foreldede ord som er til stede i Synodal-oversettelsen: finger, finger, velsignet, ektemann, ramen, pakking. Forstår du alle disse ordene? Og her er meningen deres: støv, finger, glad, mann, skuldre, rekreasjon.
De siste årene har en rekke moderne oversettelser dukket opp. Blant dem er de mest kjente følgende:
Не относитесь небрежно к выбору того, какой Bibeloversettelse brukt til personlig lesing. Faktisk bekrefter Guds ord at han snakker med oss fra sidene i denne boken. La ordene hans høres uten forvrengning!
