Ardbeg er en populær skotsk whisky, kjent forpå verdensmarkedet siden 1998. Men selve anlegget, som produserer denne drikken, har vært i drift siden 1794. Hvorfor har Ardbeg-destilleriet vært "i skyggen" så lenge? Vi vil fortelle en interessant historie om utviklingen av dette merket i denne artikkelen. Nå tilhører det skotske anlegget det internasjonale selskapet Glenmorang. Men alle produksjonsanleggene til destilleriet ligger på samme sted der whisky ble laget på slutten av det attende århundre. Det er ikke dermed sagt at drikken er laget på gammeldags måte. Men produsenten har studert alle innovasjonene i denne kunsten for å lage den beste whiskyen. Distillery "Ardbeg" produserer dusinvis av produkter. Vi vil vurdere de mest populære av dem i denne artikkelen.
I 1794, på sørkysten av Islay, påHelt ved kysten av havet lå det en beskjeden fabrikk. Han så ut til å gjemme seg for nysgjerrige øyne blant steinene. Og ikke tilfeldig: whisky ble produsert her ulovlig. I 1815 kom det altseende øyet til skattetilsynet likevel til ham. Anlegget ble stengt, men ble umiddelbart kjøpt ut av en viss John MacDougl. Siden 1815 begynte den juridiske fasen av destilleriet. Stedet for produksjon av Ardbeg whisky ble ikke valgt ved en tilfeldighet. En bekk renner ut av innsjøen Oogadal, og går mellom flintstein og torvmyrer. Malteriene ligger helt i ytterkanten av havet, og råvarene er mettet med lukten av jod og saltspray. At dette stedet er bra for produksjon av whisky, bevises også av det faktum at to mer respekterte destillerier ligger ikke langt fra Ardbeg - Lagavulin og Laphroaig. I 1981 kom eieren av et lite anlegg i økonomiske vanskeligheter og la anlegget ut på auksjon. Noe gikk dårlig med de nye eierne, og de solgte destilleriet videre. Til slutt, i 1996, ble det kjøpt opp av Glenmorangie Co. Hun utførte rekonstruksjonen av utstyret, og lanserte også en kampanjekampanje. Og det viste seg at for at hele planeten skal vite om førsteklasses whisky, er det nok med reklame.
The Glenmorange Corporation produserer hundrevis avtusen flasker Ardbeg whisky. For å lagre disse produktene ble det bygget fem enorme varehus. Populariteten til dette merket vokser år for år. I 2008 ble tittelen "Årets beste whisky" tildelt "Ardbeg" ti år gammel. I 2009 gikk håndflaten til broren hans - Ardbeg Uigeadail. Dette andre ordet, som mange distributører oversetter som "gjettet", betyr faktisk Oogadal-sjøen. Dette reservoaret er kilden som hele produksjonen til Ardbeg-destilleriet er basert på. På gælisk betyr "oogadal" "mystisk og mørkt sted". Merket ble født i 2003. Alle vet hvor viktig vannkvalitet er i whiskyproduksjon. Den "mystiske" innsjøen fortjener å bli udødeliggjort i navnet til en merkevaredrink.
Glenmorang International Company brukte pårenovering av destilleriutstyr på rundt halvannen million pund. Hun kjøpte tre kar med Oregon-furu, og overhalte destillatørene på en omhyggelig måte. Men selve den gamle fabrikken ligger på samme sted. Og produksjonsprosessen av Ardbeg whisky har holdt seg tradisjonell. Som vanlig i Skottland brukes single malt-sprit til drikken. De beste variantene av bygg er spredt på en flat overflate og snus flere ganger om dagen. I den fuktige luften på kysten, som absorberer jod og havsalt, begynner kornet å spire. Denne malten tørkes deretter på røyk fra ulmende torv. Så han får en karakteristisk aroma av "røkt kjøtt". Deretter går malten til destilleriet, hvor det samhandler med et spesielt torvvann fra Oogadalsjøen. Og så modnes den resulterende brennevinen i flere år på franske eikefat, hvor bourbon eller sherry tidligere ble lagret.
Anmeldelser kaller dette merket det mest "røykfylte",den mest "torvaktige". Etter fumigering av malt og bløtlegging i vannet i Oogadal-sjøen, akkumulerer denne drikken maksimal konsentrasjon av fenolforbindelser. Hvis vi sammenligner Ardbeg med andre varianter av whisky, så når dette tallet 50 ppm, mens andre har 20-40 ppm. Det er takket være fenoliske forbindelser at drikken har en så karakteristisk smak og aroma som ikke kan forveksles med noe annet merke. Ardbeg er en typisk maskulin whisky. Den har en litt søt krydret smak. Duften av drikken tar deg til kysten av Nordsjøen: vinden ser ut til å dekke ansiktet ditt med saltspray og bringer lukten av alger. Denne whiskyen har en lang og kraftig torvaktig ettersmak med en distinkt røykaktig aroma. Ardbeg-glasset passer perfekt til sigaren.
Destilleriet produserer flereproduktnavn. La oss vurdere noen av dem. Den vanligste flasken som lett kan finnes i russiske vinbutikker er den ti år gamle Ardbeg. Den er tilgjengelig i 750 ml beholdere. En stilig flaske gravert med bokstaven "A" og tallet 1815 (året destilleriet ble lovlig lansert) koster fem tusen rubler. Bak det grønne glasset er en ravgul væske. Smaken av denne whiskyen er ganske tett, fet. Den kombinerer syrlighet og sødme. Det er mye torvdis i ettersmaken. Drikken har en mangefasettert kompleks aroma med hint av kanel og sjokolade. Anmeldelser råder deg til å nyte det som et fordøyelsesmiddel - i sin rene form, med en isbit eller med en sigar. Styrken til en 10 år gammel drink er 46 %.
Dette er en dyrere drink, selv om den har så mangede samme årene med eksponering. En 700 ml flaske i en gaveeske koster nesten syv tusen rubler. Denne drinken er mindre sterk enn vanlig Ardbeg 10 whisky. Vurderingene sier at du ikke blindt skal stole på tallene på 57,1% på pakken - drinken kan snu hodet. Denne single malt whiskyen er produsert i henhold til den tradisjonelle skotske teknologien, det vil si uten kaldfiltrering. Brennevin modnes i ti år på Limousin eikefat. Ravdrikken har en intens aroma av mørk sjokolade, solbær og muskatnøtt med et lite preg av kongler. På ganen har toner av espressokaffe, tørket frukt og mandler smeltet sammen. Denne whiskyen har en fantastisk lang finish. I ettersmaken la anmeldelser merke til noter av kirsebær, sjokolade og peppersaus.
La oss nå smake på den mest "mystiske" whiskyen."Ardbeg Oogadal" koster også rundt åtte tusen rubler for en 700 ml flaske. Styrken til denne drinken er 54,2%. Til tross for at «beste whisky i 2009» ble oppkalt etter innsjøen som mater destilleriet med vann, merkes havet mest i aromaen. Stormen, som ruller i fjæra og bringer lukten av salt og jod, blander seg på den mest bisarre måte med velduftende torvrøyk og saftige frukter. Smaken på drinken gjetter også nærheten til havet. Sherry- og bourbonfatene som brennevinet modnet i var veldig mettet av den salte vinden. Anmeldelser hevder at modne høstfrukter blandet med røyk merkes i den lange ettersmaken.
Dette merket har blitt et ekte stilikon blantwhisky elskere. Denne drinken har flere dusin søl. Mest single malt whisky. Men Ardbeg finnes også i blandede destillater som Black Battle, Teachers og Balantine. Denne drinken har en kompleks mannlig karakter. Noen av utslippene selges kun til medlemmer av klubben, grunnlagt i 1945. På grunn av en slik elitisme dukker Ardbeg whisky (prisen per flaske varierer fra fem til flere titusenvis av rubler) ofte opp på store skjermer. Så Harry Pierce, hovedpersonen i den britiske TV-serien "Ghosts", dukker ofte opp med en lett gjenkjennelig flaske. Og skuespilleren Keanu Reeves, reinkarnert som John Constantine i filmen med samme navn, nyter den sammen med etterforsker Dodson.
