Помимо того что русский язык велик и могуч, он også rik på alle slags uanstendige og slanguttrykk. Du kan krangle så mye du vil om tillatelsen til overgrep eller den fullstendige mangelen på kultur for dette fenomenet, men fra et språklig synspunkt er street argo et fantastisk samfunnsspeil. For eksempel kan du nesten høre ordet "schmuck" nesten hele tiden. Hva er en schmuck, som er en chmoshnik, og er dette ordet en fornærmelse?
Forklarende ordbøker til forskjellige forfattere møtesdet viktigste: "schmuck" er en fornærmelse. Dette ordet kalles en person som er slurvet, vanskelig, uheldig, dum, nedslått. Kanskje noen tror at faktaerklæringen ikke er en fornærmelse, men det er vanskelig å finne en person som vil glede seg over å høre i adressen hans: "Hei du, schmuck!" Hva er denne mystiske "schmuck" og hvor kom den fra? Det er flere meninger om dette.
Dahls ordbok om spørsmålet om hva "schmuck" betyr,henviser oss til ordet "chmarit" ("chmyrt") - å vegetere i fattigdom, å leve i fattigdom, å kaste bort. Hvis vi godtar denne versjonen, er "schmuck" et avledet slang substantiv avledet fra verbet "chmarit". På samme tid, i gaten argo, er det et slikt konsept som "skru opp" - "hund, moralsk lavere", det vil si gjøre en person til en skurk.
Tilhengere av hærens versjon hevder det"schmuck" er et vanlig substantiv avledet fra forkortelsen ChMO - Part of Material Support. Utseendet til dette ordet tilskrives tiden under den store patriotiske krigen, da heltene som kjempet på frontlinjen uttrykte sin legitime forakt for de såkalte bakrottene. Deler av den materielle støtten var mye mindre sannsynlig å komme under ild, de gikk ikke inn i angrepet - deres funksjon var faktisk materiell støtte. Soldatene fra frontlinjen mente at den som ikke var med dem var en bakrotte, og smokken ble til en smokk. Hva er en overlevende og ikke engang såret privat soldat? Selvfølgelig, schmuck.
Frontlinjenes vittigheter blir også kreditert med en annendekoding av forkortelsen CHMO - "kooky, mudat, deceive" (uanstendig versjon av ordet). Dette gir ikke noe nytt til definisjonen, men det forklarer graden av harme.
Dette er faktisk den internasjonale versjonen.En utskrivbar jiddisk definisjon som høres ut som "shmok" migrerte til amerikansk engelsk og forvandlet til "shmo". Denne amerikanske jiddismen migrerte vellykket til Sovjetunionens territorium, antagelig til Odessa. Det var der transformasjonen tok slutt, og et nytt romslig ord lød i Odessa -portene - "schmuck". Hva er en betydelig geografisk avstikker til halve kloden for et godt målrettet ord? Små ting. Og etter det vokste det korte tre-bokstavsordet til en mer uttrykksfull "chmoshnik". På en måte høres dette enda mer støtende ut, en slik avslutning ser ut til å understreke en ekstra porsjon forakt.
Siden språk er materiell fleksibelt og kontinuerligi utvikling, deretter versjoner av opprinnelsen til ordet multiplisert og multiplisert. Utviklingen til et akronym var uunngåelig. Hvis forkortelsen i hærversjonen muterte til det vanlige ordet, ble ikke den omvendte prosessen noe mer komplisert, men det ble ekstremt interessant.
Hva blir svaret hvis du nå spør forbipasserendestreet, hva mener du med "schmuck"? Det overveldende flertallet vil svare at dette er en "mann som er moralsk utelatt". Denne definisjonen er allerede fra den kriminelle verden, og det er verdt å ta hensyn - ikke senket (selv, av egen fri vilje og svakhet), men senket (av noen sterke, som har rett).
Så begynner folk å øve seg. Her er alternativene:
Det oppstår et helt legitimt spørsmål om det er hensiktsmessigom bruken av ordet "schmuck" i kommunikasjon? Med tanke på at dette er et slanguttrykk, og i kulturelle kretser anses slang som non grata som standard, så er konklusjonen enkel - du bør ikke misbruke ordet "schmuck". Betydningen av denne definisjonen ligger i et nedsettende og foraktelig plan, derfor er det i noen tilfeller like uakseptabelt som stygt språk.
Imidlertid, hvis det er i virksomhet og offisiell kommunikasjon, er det klartdet er ikke verdt å belønne noen med den tvilsomme tittelen chmoshnik, så i daglig tale brukes dette ordet ekstremt mye. "Schmuck" har blitt så tett innebygd i det allment aksepterte leksikonet at det med hell blir ansett som en erstatning for tyngre forbannelser, og siden det er nesten umulig å bevise sin uanstendige farge, oppløses den offensive betydningen gradvis i hverdagens strøm av daglig uhøflighet.
I konfidensiell kommunikasjon er det noen ganger akseptabelt å navngichmom en ubehagelig person eller pakk alt inn som en spøk. Intonasjonen som ordet ble kastet med er av stor betydning her, så vel som de tilhørende ansiktsuttrykkene. Følelsesmessig fargelegging kan, om ikke drastisk, da endre tonen merkbart. Men i virtuell kommunikasjon, når intonasjoner må gjettes og tolkes etter beste evne og evner, forblir betydningen avvisende med et åpenbart ønske om å fornærme samtalepartneren.
