Beskriver språkene i verden, språkbrukere brukerforskjellige klassifiseringsprinsipper. Språk er gruppert etter det geografiske (territorielle) prinsippet, i henhold til nærheten av den grammatiske strukturen, på bakgrunn av språklig relevans, bruk i levende hverdagstale.
Используя последний критерий, исследователи dele alle verdens språk i to store grupper - levende og døde språk i verden. Hovedattributtet til førstnevnte er bruken av dem i hverdagens tale, språklig praksis fra et relativt stort fellesskap (mennesker). Levende språk brukes kontinuerlig i hverdagskommunikasjon, det endres, blir mer komplisert eller forenkler over tid.
De mest merkbare endringene forekommer i ordforrådet(ordforråd) av språket: en del av ordene blir foreldet, får en arkaisk fargelegging, og tvert imot ser det ut til at flere og flere nye ord (neologismer) indikerer nye begreper. Andre språksystemer (morfologiske, fonetiske, syntaktiske) er mer inerte, endres veldig sakte og umerkelig.
Dødt språk, i motsetning til å leve, er det ikkebrukt i daglig språkutøvelse. Alle systemene er uendret, de er bevarte, uendrede elementer. Dødt språk fanget i forskjellige skriftlige monumenter.
Все мертвые языки можно разделить на две большие grupper: for det første de som en gang i fjern fortid ble brukt til live kommunikasjon og deretter av forskjellige grunner opphørte å bli brukt i levende menneskelig kommunikasjon (latin, eldgammel, koptisk, gammel islandsk, gotisk). Den andre gruppen av døde språk inkluderer de som ingen noen gang har snakket; de ble opprettet spesielt for å utføre noen funksjoner (for eksempel dukket det gamle slaviske språket - språket i kristne liturgiske tekster). Det døde språket blir ofte transformert til noen levende, aktivt brukt (for eksempel antikkgresk ga vei for moderne språk og dialekter i Hellas).
Latin tar en veldig spesiell plass blant resten. Uten tvil er latin et dødt språk: i livlig språklig praksis har det ikke blitt brukt siden omtrent det sjette århundre e.Kr.
Men derimot, fant Latin mestutbredt bruk i legemidler, medisiner, vitenskapelig terminologi, katolsk tilbedelse (latin er det offisielle "statlige" språket til Holy See og Vatikanstaten). Som du kan se, brukes den "døde" latin aktivt i forskjellige felt av liv, vitenskap, kunnskap. Alle seriøse filologiske institusjoner for høyere utdanning inkluderer nødvendigvis latin i læreplanen, og bevarer dermed tradisjonene i klassisk liberal artsutdanning. I tillegg er dette døde språket kilden til korte og romslige aforismer som har gått gjennom århundrene: Hvis du vil ha fred, gjør deg klar for krig; husk døden; lege, leg deg selv - alle disse vingede uttrykk kommer fra latin. Latin er et veldig logisk og harmonisk språk, støpt, uten utskeielser og verbale skall. Den brukes ikke bare til utilitaristiske formål (å skrive oppskrifter, danne en vitenskapelig tesaurus), men den er også til en viss grad en modell, en standard på språket.
