Среди проблем, интересующих языкознание, на et viktig sted er studiet av de språklige trekk ved aktiv taleaktivitet av flerspråklig art, kalt "oversettelse". Oversettelsesteori faller ofte i søkelyset til lingvister.
Det er vanskelig å overvurdere viktigheten av oversettelse, som medI det øyeblikket det begynte, begynte det å oppfylle en viktig sosial funksjon, og skapte forutsetningene for kommunikasjon mellom mennesker på flere språk. Det oppsto i eldgamle tider, da foreninger av mennesker som snakket forskjellige språk ble dannet i sivilisasjonens historie. Umiddelbart var det folk som eide to av dem og hjalp til med å kommunisere med andre mennesker fra disse foreningene. Som sådan eksisterte det ennå ikke en generell teori om oversettelse, men hver spesialist på dette feltet hadde sin egen tilnærming.
Etter at menneskeheten fant opp skriving, ble spesialister i oversettelse av offisielle, religiøse og forretningsmessige tekster med i gruppen "tolker", tolker.
Oversettelser ga folk mulighetenå bli med i andre nasjoners kulturarv. Nasjonal litteratur, vitenskap og kultur har fått gode muligheter for samhandling og gjensidig berikelse. Kunnskap om fremmedspråk gjør det mulig å lese skript. Imidlertid kan ikke alle beherske selv et fremmedspråk.
Первая теория перевода была создана самими oversettere som prøvde å generalisere sin egen opplevelse, og ofte opplevelsen av kollegene i verkstedet. Selvfølgelig fortalte de mest bemerkelsesverdige oversetterne i sin tid verden om deres strategi, selv om ofte deres konseptuelle beregninger ikke samsvarer med de moderne vitenskapens prinsipper, så de ikke kunne danne et konsistent abstrakt konsept. Men allikevel beholder teorien om oversettelse fortsatt interessen for hensynene de uttrykker.
Tilbake i antikken mellom oversetterneDet var en diskusjon om korrespondansen til oversettelsen til originalen. Å gjøre de aller første oversettelsene av de hellige bøkene, inkludert Bibelen, forsøkte de fleste spesialister å bokstavelig talt kopiere originalene, noe som gjorde oversettelsen uklar, og noen ganger helt uforståelig. Derfor forsøker noen oversettere å rettferdiggjøre den teoretisk større friheten til den oversatte teksten fra originalen, behovet for å oversette ikke bokstavelig, men betydningen, noen ganger til og med bare inntrykket eller sjarmen til en fremmed tekst, ser helt rimelig ut.
Til og med deres tidlige uttalelser angående målene til oversetteren snakker om begynnelsen av diskusjoner, som i dag, i vår tid, er opptatt av teori og praksis for oversettelse.
To typer oversettelser, vekslende, endres hele tidenhverandre i prosessen med kulturell utvikling. En gruppe eksperter mener at oversettelsen bør oppfylle egenskapene og vanene til morsmål, mens den andre gruppen tvert imot tar til orde for å bevare det språklige systemet for originalen, til og med tilpasse morsmålet til det. I det første tilfellet kalles oversettelsen gratis, i det andre - bokstavelig.
Akkurat som under muntlig kommunikasjon, blir tekster for de som snakker, og for de som lytter, betraktet som likeverdige, og den oversatte teksten regnes som ekvivalent med den oversatte.
Litterær oversettelse, teori og praksissom skiller seg fra oversettelse av tekster av vitenskapelig eller teknisk art, har sine egne detaljer. Funksjonen til fiksjonens språk er den emosjonelle effekten det har på leseren.
Знакомством с иностранной литературой все leserne av verden skylder en litterær oversettelse, en av de mest komplekse, som krever at oversetteren er ressurssterk, for å bli vant til teksten, skarpheten til alle sanser, kreative uttrykk som ikke skjuver originaliteten til forfatteren.
