Lineær-funksjonell styringsstruktur: fordeler, ulemper og funksjoner ved applikasjonen

Den lineære-funksjonelle styringsstrukturen er et spesielt system der funksjonene til ledere er delt inn i flere store grupper:

• obligatorisk for utførelse;
• anbefalende for implementering hos bedriften.

En slik variabel modell bør være basert på flere obligatoriske prinsipper. La oss vurdere dem mer detaljert.

For det første den lineære funksjonelle organisasjonenledelsesstruktur innebærer tilstedeværelse av en felles leder og avdelingsledere (økonomiske, tekniske, juridiske osv.), som bør dele sin innvirkning på ansatte i samsvar med oppgavene som er tildelt dem.

For det andre er toppsjefen forpliktet til kun å utføre en lineær effekt på alle ansatte i selskapet. Men funksjonelle overordnede må ha en teknologisk innvirkning.

For det tredje den lineære funksjonelle strukturenledelse av organisasjonen innebærer at enhver entreprenør vil kunne overføre deler av arbeidet sitt til et lavere nivå. I dette tilfellet opptrer han i forhold til ham som nærmeste veileder.

Den lineære og funksjonelle styringsstrukturen har følgende fordeler:

• det er en mulighet til å tiltrekke mer kompetente, kvalifiserte og erudite spesialister på et bestemt felt til ledelsen;
• det er effektivitet i å ta beslutninger i uvanlige situasjoner;
• tilstedeværelsen av en rask økning i profesjonaliteten til ledere som utfører funksjonelle roller;
• muligheten for å få konsistente ordrer, ordrer og oppdrag;
• tilstedeværelsen av fullt personlig ansvar for resultatet av deres aktiviteter.

Den lineære og funksjonelle styringsstrukturen har følgende ulemper:

• vanskeligheter med å koordinere handlingene til alle avdelinger som er inkludert i det generelle systemet for bedriften;
• tilstedeværelsen av en stor belastning av lederen og hans assistenter på grunnleggende spørsmål om ledelse og produksjon.

Resultatet er en desentraliseringsprosess irammene for denne strukturen, som fører til at ansvar og rettigheter er mer dyptgående i stand til å bli delt mellom ulike instanser; teknisk veiledning og praktisk utvikling; avdelinger for anskaffelse av materialer, reservedeler og råvarer, salg, produksjon og så videre.

Den lineære og funksjonelle styringsstrukturen er typisk mer for slike virksomheter der det er jevn utgivelse av et stort antall homogene produkter.

Det er effektivt nårbetydelige stordriftsfordeler er til stede. Dette vil være relevant i en situasjon hvis det moderne markedet for øyeblikket er en enkelt helhet.

Men det er situasjoner når denne strukturen hos bedriften er helt uakseptabel:

• tilstedeværelsen av utvidet diversifisering av produksjonen;
• det er en komplikasjon av eksterne og interne relasjoner;
• tekniske innovasjoner blir introdusert;
• det er alvorlige vanskeligheter i markedet for produkter på grunn av den harde kampen om et "sted i solen";
• vekst i størrelsen på bedriften;
• utvide utvalget av produkter og deres marked.

Lineær-funksjonell struktur i en slik situasjonpå grunn av den betydelige fragmenteringen av ansvar og rettigheter for spesifikke funksjoner, kan den miste muligheten til å tilpasse seg og bli vant til nye forhold, og reagere på utseendet til nye endringer. Siden konflikter i styringsprosessen begynner å oppstå på grunn av de identifiserte prioriteringene, blir beslutningen forsinket i lang tid. Som et resultat er det en forlengelse av kommunikasjonen, forverring av samspillet mellom avdelingene, og utførelsen av kontrollfunksjoner hindres.